Åssen holde det gående

Dette innlegget er hovedsaklig skrevet for min egen del sånn at jeg har alle verktøyene mine samla på ett sted.

Tanken som herjer mest i huet mitt i disse dager er den om hvor langt jeg er unna generell studiekompetanse. Den har sugd ut all motivasjonen jeg opparbeidet meg da jeg begynte på medisinene mine igjen og bestemte meg for å endelig ta i mot hjelp i form av kognitiv terapi, mindfulness og omfattende selvhjelp. Jeg lånte Lykkeprosjektet og kjøpte Mindfulness i hverdagen, øvde på å erkjenne ubehaget fremfor å skyve vekk vonde følelser, og bestemte meg for å gjøre alt som skal til for å fullføre skolen med godkjent vitnemål og bra karakterer.

Etter hvert dabbet troen på at det kommer til å ordne seg av, og plutselig visste jeg ikke åssen jeg skulle holde det gående. Jeg hadde hverken inspirasjonen eller lysten til å prøve å oppfylle drømmene mine. Skrive bok? Bli filmprodusent? Flytte til Australia? Bli frisk, vellykka og tilfreds? Uoppnåelig.

Det har ikke vært lett, men nå har jeg endelig klart å snu det. Jeg har bestemt meg for å fortsette å kjempe, sparke, streve og leve. Jeg sa: det er på en måte en bra ting at jeg sliter, for når jeg om noen år er gjest på et talkshow og blir spurt om hvor vanskelig veien til suksess har vært, kan jeg svare at den har vært jævlig vanskelig, men at jeg aldri ga opp.

For å bygge meg selv opp igjen, har jeg googla i hytt og pine. "How to get my life back on track", "What to do if you don't feel inspired", "How to fight depression and anxiety", "Ways to feel more alive". Jeg har lest og lest og scrolla og scrolla, og selv om det egentlig ikke føles ut som jeg har blitt noe klokere, har jeg i alle fall en grunnmur å gå ut ifra:

Hjelpemidler:

• Filmer ("how to get my life back on track") 

• Bøker ("Books to read when you want your life back on track")
• Verktøy på Pinterest ("The Help")
• Sanger (foreløpig har jeg ikke en spilleliste å dele, så jeg tar gjerne imot forslag til motiverende sanger)

1. Akseptere situasjonen

Startskuddet er å slutte å fortrenge at jeg ikke er helt på toppen av verden akkurat nå. Når jeg innrømmer dette, er det mye lettere å søke og ta imot hjelp. Det kan til og med være nyttig å forsone seg med at det ikke er alt man klarer å fikse alene og at det derfor kan det være nødvendig å legge seg inn på psykehuset.

2. Bli kvitt negativitet
Noen mennesker er rett og slett ikke sunne for hjernen å omgås med, og derfor er det viktig å ta litt avstand fra dem. Dette syns jeg er ekstremt vanskelig fordi jeg får så dårlig samvittighet, men det hjelper å tenke at de hadde forstått om de visste hvor mye skade jeg føler at de forårsaker. I tillegg er negative tanker noe jeg må kvitte seg med, noe disse sidene tar for seg: How to stop negative thinking in 7 simple steps og Mer positive tanker, NÅ!

3. Planlegg mål og belønninger
På institusjonen jeg var innlagt på i 2012, prøvde de å hjelpe meg med å overkomme problemene jeg har med å kjøre buss ved å love meg en belønning hvis jeg klarte det. På det tidspunktet syns jeg det var tåpelig, og derfor fullførte jeg ikke, men nå innser jeg at jeg ser på belønninger som en sterk drivkraft. Så derfor bruker jeg søndag kveld på å skrive opp målene jeg har for hver dag den kommende uka, og åssen belønninger jeg skal gi meg selv om jeg fullfører dem. Tirsdagen min ser for eksempel sånn her ut:

Mål:

• Bli ferdig med noe
• Spise fire måltider og ett mellommåltid
• Dra på quizkveld
• Bestemme meg for hvilke fag jeg skal konsentrere meg om ut skoleåret
• Pitche TV-serie eller skrive et manus
• Lære åssen man heimfester dialekter

Belønning:

• 90 minutter Sims ELLER en koke bok, for eksempel Kjøttfrie dager

4. Vær tidlig ute

Møt opp tidlig, ikke vent til deadline, gjør det du skal gjøre så tidlig som mulig på dagen, legg deg 30 min tidligere, ta heller en tidligere buss/t-bane/trikk/tog enn å løpe til stasjonen fordi du har rota bort tida. Det kan vise seg at dette funker mot sin hensikt, og da er det bare å prøve å slutte å se på klokka og heller gjøre det jeg skal gjøre eller dra dit jeg skal dra når jeg er klar.

5. Vær sunn

Variert og sunt kosthold kombinert med regelmessig fysisk aktivitet er noe de aller fleste fagfolk i psykiatrien foreslår. Dette er mitt svakeste punkt, og uansett hvor hardt jeg prøver, finner jeg alltid veien tilbake til ett måltid hver dag og altfor mange timer i senga. Men det skal snu! Målet er å spise fire måltider hver dag pluss ett mellommåltid etter skolen. Planen er å ta imot russefrokosttilbudet på skolen, ta med lunsj på skolen, handle massemasse mat på mandager og love meg selv dessert hvis jeg spiser ordentlig middag. (Jeg må dessuten gå opp i vekt, og denne matplanen kan kanskje være til hjelp.)

6. Gjør noe for første gang noen sinne eller på veldig lenge hver dag, uke, måned

• kjøp blomster, enten til deg selv, en venn, en slektning eller en fremmed
• prøv deg på origami
• gå deg vill og finn veien tilbake
• kjør trikken til endestasjonen og tilbake igjen
• tegn en tegneserie
• begynn å skrive én-setnings-dagbok
• velg en bok i blinde på biblioteket og lån den
• ta en Yes Man og si ja til alt en hel time, dag, uke, måned
• dra på telttur alene
• uttrykk deg med fingermaling
• skriv et brev til noen med ord og bokstaver du har klipt ut fra aviser og magasiner
• lukk øynene og sitt fullstendig i ro i ett minutt (hva tenkte du på i løpet av det minuttet?)

7. Velg dokumentarer eller lærerike TV-serier

Jeg kan ikke forklare hvorfor, men noen ganger føler jeg meg bedre av å se på QI, Brille og dokumentarer fremfor fiksjonsfilmer og sånt. Noen ganger, uten at jeg veit helt hvorfor, hjelper det også å se på for eksempel Jonathan Creek istedenfor Castle. Om konsentrasjonsnivået mitt hadde vært på topp, hadde jeg også prøvd meg på sakprosa fremfor skjønnlitteratur. 

8. Ta pauser

Under hypomaniske perioder er det nesten så jeg ikke er i stand til å ta pauser. Under de depressive periodene tar jeg derimot endeløse og altfor mange pauser. Jeg veit ikke hvor ofte man burde ta pauser (noen sier hvert 50. minutt, andre sier hver 90.), men det er i alle fall viktig å ta et steg tilbake for å klarne tankene og se arbeidet ditt med nye øyne. Hvis du ikke er som meg, som ikke klarer å begrense lurer til under 2 timer, kan det også hjelpe å ta seg en lur i løpet av dagen. Problemet er at det ikke er så lett å vite hvor lenge man skal sove for å ikke ødelegge døgnrytmen, men da hjelper det kanskje å ta en titt på Alternative sleep cycles som tar for seg sju ulike søvnsykluser.

9. Skriv det ned

Uansett om det er tankerot, idéer eller gode setninger, er det noen ganger distraherende å la det surre rundt i huet for lenge. Derfor har jeg alltid med meg en penn og en liten notisbok i lomma/sekken/veska så jeg får skrevet det ned hvis jeg for eksempel ikke får sove eller trenger arbeidsro. På eksamen eller tentamen er dette essensielt, ellers blir jeg så stressa at det kjennes ut som jeg kommer til å miste synet hvis jeg ikke kommer meg hjem så fort som mulig.