«Ellers har det skjedd en del mens jeg har vært her, men det er av en eller anna grunn vrient å skrive om, og jeg prøver heller å lese e-posten din tre ganger for å se om det er noe der jeg kan respond to (du skriver «jeg fortsetter å lete etter hverdagsgleder», jeg tenker «hverdagsgleder har, når jeg tenker meg om, blitt et fremmedord»), men orda mine sitter fast i ganen som peanøttsmør eller karamell. Skal jeg si noe om konsertene? Om tilbakefall? Om kulturforskjeller?

Her er det jeg faktisk kan skrive om: Hadde jeg visst at sola aldri blør i San Francisco, hadde jeg aldri forlatt mitt Norge med granateplerød himmel over Oslofjorden. Det er likevel ikke et intenst, uutholdelig savn jeg føler, det er mer en vag følelse av at noe mangler, at noe ikke er som det skal, og når jeg skyper med norske venner midt på natta for dem og seint på ettermiddagen for meg, innser jeg hvor mye og lite jeg har changed.»