ymse

mamma kom og henta meg, vi snakka om åssen det gikk på jobb i dag, jeg prøvde å klage over hvor irritert jeg var på de jentene som ikke gjorde det de skulle, men jeg sa det med så lite frustrasjon i stemmen at det virka som jeg prøvde meg på en udugelig imitasjon. og så la jeg meg den kvelden og kjente på hvor tom jeg var. jeg kjente etter om dette var en ordentlig nedtur eller en éngangsgreie, men så sovna jeg og våkna ikke før kl 18:30 på verdensdagen for psykisk helse. jeg gikk glipp av legetimen, magasinarbeidet og møtet, men flink-pikemonsteret sier ingenting, for i morgen skal jeg på jobb.