Snap out of it (definitivt et rop)

TRIGGER WARNING TRIGGER WARNING TRIGGER WARNING TRIGGER WARNING TRIGGER WARNING TRIGGER


ser på den mye musikkvideoen til Paramore 1, 2, 3 ganger og misunner dem for at de får gjøre sånne artige, fargerike ting. ser den en gang til, smiler. ser den enda en gang, jeg ler litt. lar den stå på i bakgrunnen i mens jeg reiser meg opp fra teppesuppa jeg har sunket sammen i på sofaen og går inn på badet for å finne noe jeg kan drepe meg selv med.

en mild og ugjenkjennelig form for panikk sprer seg i huet mitt. hvordan havnet jeg her, tenker jeg, men fortsetter å romstere. panikken vokser. er det ikke nå jeg burde ringe noen eller noe sånt, ah, er det ikke nå jeg skal bruke det mindfulness-drittet jeg lærte! det var et eller anna om å erkjenne noe og flytte fokuset og en dårlig tegning av meg i en båt i en elv. jeg rister på huet og snakker med meg selv, setter på musikk og prøver å la meg bli distrahert av den, men Kroppen fortsetter likevel å finne frem giftdrikken og ting jeg kan skade meg selv med. jeg får et kjapt glimt av fjeset mitt i speilet, jeg ser sint ut. Jeg er en fare for meg selv, sier jeg og gjemmer mobilen min sånn at jeg ikke skal finne på å ringe etter hjelp.

Arctic Monkeys sier at jeg skal "snap out of it". Jeg svarer at jeg ikke kan be noen om hjelp, alle kommer jo til å tro at jeg er oppmerksomhetssyk. Arctic Monkeys sier "under a spell you're hypnotized, darling, how could you be so blind?" og jeg svarer at de ikke aner hva dette er, de skjønner ikke hva denne overveldende trangen som driver kroppen min til selvmord i mens hjernen min tråkker så hardt den kan på bremsene er, for jeg har ikke peiling jeg heller. jeg bare prøver så godt jeg kan å stenge den ute med arme riddere og smågodt når jeg kjenner den trenge seg på, og når jeg ved et uhell blir trigget av noe ubetydelig, bryter den seg inn og tar så mye plass den kan. den er et monster som krever at jeg legger meg flat for den.

men så kommer jeg på at jeg glemte å legge eplecideren tilbake i kjøleskapet, og da blir det helt stille. panikken som pressa på kraniet stivner og sklir ut. jeg synker sammen på gulvet, og så bestiller jeg en legetime.