da vi krabba ut av tattissjappa tidlig på morgenen etter en hel natt med shape of you, innesigg og lange samtaler om feminisme, kvinnerollen og det hevngjerrige New York, innså jeg at det å bære med seg arr på kroppen medfører en form for ansvar som utspiller seg når man minst venter det, sånn som i gymgarderoben på videregående, på bowlingbanen midt i Oslo sentrum, på psykiatrisk avdeling et eller anna sted nord for Golden Gate Bridge, på doen i et sorority house i Berkeley. det medfører at du er recovery-ens ansikt utad, at de som fortsatt står midt i stormen kan komme til deg og peke på armen din og si "jeg vil også være like frisk og sterk og skamløs som deg, jeg vil komme til det punktet hvor jeg kan se tilbake på årene med psykdom og tenke at det der var ille men nå er jeg på den andre sida som en bedre, mer erfaren, kanskje mer kynisk men gladere person, for det er vel der du er, du som har lagt dette bak deg og tør å gå i t-skjorte!", og så begynner dere å grine, kanskje har dere drukket litt, og dere klemmer og klemmer og du har ikke hjerte til å si at du holder på å bli slukt av bølgene sjæl, så i stedet sier du bare hei hei hei vi kjenner hverandre ikke men du er sterk du er vakker du er elsket og du har verdi og du kan alltid prate med meg hvis du trenger det og jeg veit det er frustrerende å gå til en psykolog som ikke forstår og måtte ta medisiner som ikke har noen effekt på det konstante dødsønsket som murrer under overflaten når du står opp og når du legger deg men hvis du fortsetter å kjempe for deg selv og helsa di og det livet du fortjener så kommer du gradvis til å se flere farger nyte bøker filmer musikk og mat på en helt anna måte bli mer komfortabel med smalltalk møte folk som du en dag ikke kan se for deg er mulig å leve uten plutselig føle deg litt bedre av de enkleste ting sånn som å ha på deg en fin bukse som får rumpa di til å se smashing ut DET LOVER JEG for det er på en måte som når du leser en bok og hovedkarakteren har rota seg oppi et helvete og du tenker at kanskje du bare skal legge fra deg boka så du slipper å føle på hvor ille det er IKKE LEGG FRA DEG BOKA for det som skjer etterpå er jo at det ordner seg og det kan du ikke gå glipp av du må jo være her og få premien din for å ha stått i det!! klem klem klem
      og så går du ut derfra med dine egne ord ferskt i minne og tenker huh, kanskje jeg burde høre på meg selv av og til